Teknologi som svikter

Noen ganger går det skeis… Man gjør tilsynelatende alt riktig: Måler, beregner insulin, passer på det man spiser, blant tusen andre gjøremål i hverdagen. Så går det tekniske utstyret ut i streik og diabetesen får/tar og må få all oppmerksomhet.

Jeg bruker insulinpumpe og i morges byttet jeg plugg (infusjonssett) siden det var på tide.  Jeg satte insulin til frokost før jeg byttet til ny plugg, så jeg fikk insulinet jeg trengte for frokosten i hvert fall. Så gjorde jeg det beste og så det verste trikset av dem alle på pluggbyttedag: jeg fjernet heldigvis ikke den gamle pluggen, men jeg glemte blodsukkerapparatet hjemme. Innen lunsj følte jeg meg ganske sliten, men siden jeg ikke hadde med noe å måle med og sensoren (kontinuerlig blodsukkermåler koblet til insulinpumpa) viste 6,4, valgte jeg å ikke sette insulin annet enn til maten jeg spiste.

Etter lunsj følte jeg meg stadig verre og heldigvis hadde jeg med meg resepten min så jeg kom meg på apoteket og fikk meg nytt apparat. Da var blodsukkeret kommet opp i 29,8. Det var da jeg fant ut at sensoren heller ikke var i tiptop stand…

Så, hva kan vi lære av dette?

1.     Ikke fjern den gamle pluggen, den nye kan være i ustand. Behold den gamle til du ser at den nye virker

2.     Ha alltid med blodsukkerapparatet, selv om du har kalibrert sensoren

3.     Det er en fordel om du har insulinpenn med deg hele tiden, men ikke gjør som meg og oppbevar det sammen med blodsukkerapparatet, for da glemmer du jo alt om uhellet skulle være ute.

4.     Ikke stol 100% på sensorer, ofte er man såpass følsom selv at man kjenner at det er noe som ikke er som det skal: Ikke glem å bruke kroppen som måleinstrument!

Det er en fordel om du har plass i et kjøleskap på jobb eller skole til insulin både til pumpe og til penn. I tillegg kan det være lurt å ha et ekstra blodsukkerapparat liggende i skapet. Husk også å sjekke når det går ut på dato. Det kan være lurt å legge inn en huskelapp på mobiltelefonen eller lignende som kan si i fra når du eventuelt må ta med nytt.

Frittgående diabetikere

Hvor ofte jeg møter frittgående diabetikere? Ok, først må vi definere frittgående: Dette er de som ikke er tillitsvalgte i Diabetesforbundet eller som jeg ikke har møtt i forbundssammenheng. Så må vi definere hva en diabetiker er: Ja, for dette er jo en noe politisk ukorrekt betegnelse. En diabetiker er en person som har fått stilt diagnosen diabetes mellitus. Jeg er jo bare meg, og jeg har jo ikke møtt sååå mange diabetikere, så det er jo potensielt ganske mange frittgående diabetikere. Likevel er det faktisk ganske sjelden jeg møter noen sånn helt uprovosert på flatmark. 

Da er det jo ikke rart at jeg ble overrasket da den artige gutten på danseskolen tittet på pumpeslangen som gikk fra linningen på skjørtet mitt og ned i lommen og sa Hva er det, har du diabetes? samtidig som han dro opp genseren sin og viste meg pluggen sin (ja, jeg kaller slangen inn i magen for pluggen). Hadde dette vært en romantisk komedie så hadde vi nok giftet oss med det samme. 

Poenget i denne teite historien er at selv om jeg kjenner en del mennesker som har den samme sykdommen som meg, så er det så utrolig hyggelig å møte mennesker fra den samme båten som jeg kommer fra. Det var på tide nå, siden det er drøyt et år siden sist jeg møtte en frittgående. Jeg håper å møte flere for det gjør meg så glad. Jeg vet dere er der ute, for jeg ser dere legger igjen blodsukkerstrimler på fortauet innimellom. Da blir jeg så blid!